Byråkratiets onde sirkel

Et enkelt søk på nettet avslører hvordan den statlige byråkratiseringen av Norge fortsetter å øke, uten at noen ansvarlige politikere våger å ta tak i utviklingen.

I trygg forvissning om at kommunene ikke har ressurser til å utføre alle de byråkratiske oppgavene de pålegges, kan fylkesmennene fortsette å kritisere kommunene for manglende oppfølging av lovverket, for i neste omgang å utvide staben med enda flere rådgivere, konsulenter og inspektører. De reiser på kurs, blir oppdatert på nye byråkratiske spissfindigheter og drar rundt til kommunene og påpeker ytterligere feil og mangler, som gjør det nødvendig med enda flere kontrollører/byråkrater for å passe på at alt går slik Den Store Sol vil, uavhengig av om det er Store Solheim eller Store Solhjell.

Både miljøvernministeren og utdanningsministeren har tydeligvis fått full frihet til å styre sine respektive departementer i beste urban-SV-stil, og resultatet blir da også deretter. Fylkesmannsembetene, som etter de siste to utnevnelsene mer og mer framstår som rene SV-reir, forhindrer fornuftig styring og utvikling i utkantkommuner. Med en suveren mangel på respekt for lokaldemokrati, tolkes sentralt gitte retningslinjer omtrent som en islamist tolker Koranen – fundamentalistisk.

Er det da noen vei tilbake? Neppe. De få administratorene i kommunene som prøver å yte motstand mot byråkratregimet, blir effektivt kvalt med nye pålegg fra vår tids mest hurtigvoksende næring: papirflytterne. Det paradoksale er jo at byråkratiet øker mest i nedgangstider; eller med andre ord: når det betales inn stadig mindre skattepenger, er det stadig flere byråkrater som skal ha betalt. Hvor lenge kan det gå bra, tro? Finn for all del ikke på å spørre noen offentlig ansatte om det. I tilfelle vil byråkratiet jobbe raskere enn du trodde de var i stand til, og fluksens nedsette en komité og ansette en rekke konsulenter for å finne ut av det...

SV-bukker blir lurt av havresekken

Sør-Trøndelag Høyre har foreslått å begrense fylkesmennenes makt over lokaldemokratiet. De har til og med gått så langt at de tillater seg å foreslå å legge ned hele fylkesmannsembetet. At dette skjer like etter at SVs flaggskip i Sør-Trøndelag, Øystein Djupedal, har søkt en måned etter fristen og fått jobben som fylkesmann i Aust-Agder, er neppe tilfeldig. Ei heller at Inge Ryan, SV personlig i Nord-Trøndelag, uten konkurranse har blitt utnevnt til fylkesmann i heimfylket.

Adresseavisen utfordrer de to fylkesmennene til å uttale seg om spørsmålet om begrensning av og nedlegging av fylkesmannsembetet. For det første blir det å stille dem dette spørsmålet omtrent det samme som å spørre paven om det ikke er på tide å avskaffe den katolske kirke. Svaret er opplagt, og begge to viser dessverre at de på sentralistisk SV-vis ikke forstår hva som foregår utenom det urban-politiske miljøet på Løvebakken.

Djupedal stempler forslaget som”Unge Høyre-aktig” og regner dermed å ha lagt debatten død. Alle vet jo hva Unge Høyre står for og ingen kan vel ta dem seriøst? Dessverre for Djupedal er det flere enn rikspolitikere som har lært litt om hersketeknikker og hvordan de kan misbrukes for å legge ubehagelige debatter døde. Denne debatten er for viktig til at en arrogant uttalelse fra en forsmådd eks-minister kan få bli siste ord.

Diskusjonen om fylkesmannsembetets fortsatte eksistens er vesentlig og viktig, noe ikke minst Inge Ryan på ufrivillig vis får fram. Han prøver å skremme med at konsekvensen av å legge ned fylkesmannen blir at kommunene blir overprøvd av miljøverndepartementet i lokale saker om snøscooterkjøring og bygging i strandsonen. Ryan vet utmerket godt at fylkesmannens miljøvernavdeling allerede i dag i stor grad fungerer som et ekko av departementets A4-holdninger. Trondheimsfjorden defineres av miljøverndepartementet som en ”streng sone” når det gjelder utvikling i strandsonen. Dette gjør at miljøvernavdelinga ikke utøver skjønn og bruker sunn fornuft, men viser til et generelt regelverk utarbeidet for Oslofjorden og Sørlandet, som ikke tar hensyn til at det er ulike forhold i resten av landet.

Dermed blir det i praksis hipp som happ om det er fylkesmannen eller miljøverndepartementet som avgjør saker som går på motorferdsel eller utvikling i strandsonen. Resultatet blir det samme og saksbehandlingen kan knapt ta lenger tid. Lokaldemokratiet pulveriseres uansett. Ikke akkurat i tråd med det Inge Ryan gikk til valg på, men trolig i beste Grünerløkka-SV-ånd.

Brann i fraukjelleren

Ola Borten Moe er muligens en politiker det går an å tro på. Han har tydeligvis innsett at SP har solgt sjela si så det holder til SV. Det hjelper foreløpig lite når Partileder Navarsete har ett forsett: å holde partiet i regjering - KOSTE HVA DET KOSTE VIL! Og ja, det koster! Borten Moe har muligens sett at prisen for å la SV ta kvelertak på lokaldemokratiet er for høy. Stå på, Borten Moe - kanskje finnes det håp for SP ennå.

Spenning i naustet

Nå er jeg spent. Min mann på tinget, verrabyggen Andre Skjelstad, har meldt inn et betimelig spørsmål til miljøvernministeren: skal regelverket for strandsonen praktiseres like strengt i hele landet? I utgangspunktet et ja/nei-spørsmål, men det ville vel være århundrets sensasjon om en statsråd klarte å gi et svar som ikke inneholder minst fire innskutte bisetninger. Venter i spenning...når er Sola vår tilbake fra Antarktis, forresten? Følg med, følg med...

Neste: Snik-SV'isering hos fylkesmannen.

Tanker i fjæra

Det er ikke særlig trivelig i fjæra nå. Særdeles lavt skydekke, piskende snødrev og urolig sjø. Dårlige forhold for garnsetting, forutsatt at jeg hadde våget meg inn i mitt falleferdige naust for å sette ut båten.

Nei, da må en tenke litt kreativt i stedet. Hva med å krysse ministrene Solhjell og Solheim, og gi resultatet navnet Solhjelm, med ansvar for et nyopprettet kombidepartement - Utdanningsverndepartementet? Da kunne vi unngått å få forslag til nye læreplaner og reformer for hver gang en minister skal sikre navnet sitt i historiebøkene. Med litt flaks ville jeg fått tillatelse til å restaurere naustet mitt også...

Aller første nytt fra naustet

Naustet mitt står som det alltid har gjort. Alltid i betydningen omtrent 200 år. Hvor lenge det vil fortsette med det, er i grunnen ikke opp til meg lenger. Pontius Pilatus vasket i sin tid hendene sine for å markere at han var uten skyld, men lot det ellers skure. Omtrent på samme måte som vår tids Pilatuser, i mitt tilfelle saksbehandlere hos fylkesmannens miljøvernavdeling. Den Store Sol, miljøvernminister Erik Solheim, p.t. i Antarktis(jeg syntes egentlig det var en god idé, helt til det kom fram at han tenkte seg tilbake til Norge etterpå), har jo gitt sine lakeier beskjed om at strandsonen i hele landet skal betraktes som fredet område. At under 20 % av strandsonen i Nord-Trøndelag er nedbygd, mens over 80 % i Oslo er tatt i bruk, spiller ingen rolle.
Følgen av dette er altså at det 200 år gamle naustet mitt må få fortsette, sakte, men sikkert, å sige sammen. Hvis jeg skulle være inne i naustet når det ramler sammen for godt, antar jeg at jeg blir fredet i likhet med naustet og resten av strandsonen.