Våpenhvile

I anledning av at freden og englene dalte ned i anledning julen, annonserer jeg hermed at jeg har inngått ensidig våpenhvile med fylkesmannens miljøvernavdeling. Dette skyldes ikke frykt for å tape i en krigssituasjon, men heller den enkle grunn at man ikke skal verken skyte eller sparke den som ligger nede. Det vil ta for lang tid å beskrive fullt ut hvordan etaten med det misvisende navnet miljøvernavdelingen har gått fram. Jeg nøyer meg med å glede meg over at fylkesmannen sjøl, Inge Ryan, har satt miljøvernavdelingen i Nord-Trøndelag under administrasjon og har latt fornuften styre framfor byråkratisk og sentralistisk idioti.

Det som er tragisk og symptomatisk med denne saken, er at en må mase seg til et møte med fylkesmannen sjøl for at saksbehandleren og hennes overordnede skal ta til vettet. Det er kun få måneder siden jeg forespurte min personlige byråkrat om det ikke var mulig å se på saken i lys av ferske uttalelser av miljøvernministeren, sjefbyråkrater i miljøverndepartementet, m.m. Dette ble totalt avvist, men etter at Inge Ryan hadde vært på besøk her, ble dette plutselig et vesentlig argument. Hvor mange slike saker ligger det rundt om, mon tro?

Nå hører det med til saken at miljøvernavdelingen naturligvis ikke innrømmer at de har måttet endre holdning til noe som helst. Etter å ha blitt instruert av Inge Ryan, sier miljøvernbyråkraten min at det i samtale med meg "har framkommet nye opplysninger" som gjør at de ikke lenger vil stille seg negative til omregulering av naustet. Tull og tøys. Alt for ikke å miste ansikt.

Det var bare det. Et godt nytt år til alle sammen og et ønske om god bedring til byråkratene i fylkesmannens miljøvernavdeling. Det siste dog uten særlig håp om at det vil skje. En kan jo ikke akkurat kreve at en byråkrat skal begynne å tenke heller.